Mimmi Kvisvik

Konferansen, som i år ble i år arrangert for 25. gang, er et samarbeid mellom FO, Norges fengsels- og friomsorgsforbund (NFF), LO Stat og LO. Blant innlederne var professor Ivar Frønes, kriminolog Heidi Mork Lomell og statssekretær Thor Kleppen Sættem, samt representanter fra praksisfeltet hvor ulike former for straffegjennomføring for barn skjer.

Barn og unge på agendaen

Hovedtemaet for konferansen var arbeid med barn og unge som begår kriminalitet. – Jeg er glad for at barn og ungdom har fått så mye plass disse dagene. Vi vet at mange barn og unge som begår kriminalitet sliter med traumeopplevelser og strever mye med livene sine, sa Kvisvik. 

– Disse ungdommene trenger hjelp, - enten gjennom ungdomsstraff, samfunnsstraff eller i fengslene. Med bakgrunn i forskning og kunnskap fra sosialarbeidere, fengselsbetjenter, verksbetjenter, lærere og helsepersonell vet vi mye om hva som kan hjelpe disse ungdommene ut av kriminaliteten.

FOs profesjoner viktige i kriminalomsorgen

I forkant av konferansen arrangerte FO et eget seminar for FOs medlemmer i kriminalomsorgen. FO har nå 177 medlemmer her, men medlemstallet har vokst med mer enn 20 de to siste åra, og er derfor et av FOs områder med høyest prosentvis medlemsvekst. 37 FO-medlemmer deltok på seminaret, noe som er ny rekord.

Kvisvik understreket videre hvordan FOs profesjoner har kompetanse som er viktig for å bistå i arbeidet med  straffedømtes levekårsproblemer. – Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er utdannet til å forebygge, løse og redusere disse problemene. Det er viktig at vi fremdeles satser på denne kompetansen, i fengsler, friomsorg og overgangsboliger.

Straff som virker – behov for politiske grep

Kriminalomsorgen står overfor store utfordringer og har gjennomgått kutt som rammer både friomsorg og fengsler. Stortingsmelding 37 (2007-2008), «Straff som virker», understreket at straffegjennomføringen skulle innrettes slik at tilbakefallet til ny kriminalitet blir mindre. Målet var å sørge for en straff som virker.

– Dette er ambisjoner som ikke har blitt fulgt opp. Vi må satse mer for å få en bedre kriminalomsorg. Og vårt budskap til politikerne er at man må revitalisere ambisjonene i stortingsmelding 37.

Må skille mellom person og handlinger

Mimmi Kvisvik understreket at det er mennesker der ute som har begått de mest alvorlige forbrytelser, men at man likevel må ha en kriminalomsorg som oppfatter disse som mennesker.

– En ting er sikkert - vi får ikke bedre kriminalomsorg av å betegne flyktninger som lykkejegere eller mennesker som begår overgrep som monstre. Vi skal ta avstand fra handlinger, men vi må ikke glemme at det er mennesker bak disse handlingene som fortjener respekt og verdighet, sier Kvisvik før hun understreker behovet for politisk satsing;

 – God straffegjennomføring krever nok folk og riktig kompetanse. Og det koster penger. Men på sikt er det god samfunnsøkonomi.