Tre krav for å styrke fosterhjemsomsorgen

Nylig samlet Nasjonalt barnevernsforum seg for å diskutere fremtidens fosterhjem. Forumet, sammensatt av ulike aktører innen barnevernsfeltet, møtes to ganger i året som et parssamarbeid på barnevernsfeltet. På møtet i oktober var hovedfokuset rettet mot den kommende fosterhjemsmeldingen som er planlagt våren 2024.

Forbundsleder, Mimmi Kvisvik, representerer FO i barnevernsforumet og deltok på sitt siste møte i forumet før landsmøtet i november.

Toppe kunngjør klagerett for fosterforeldre

Før møtet kunngjorde Barne- og familieminister Kjersti Toppe at fosterforeldre vil få klagerett angående rammevilkårene for fosterhjemsoppdraget.

– I dag er det stor mangel på fosterhjem og alvorlige rekrutteringsutfordringer. Noen av de selv peker på usikkerhet knyttet til rammevilkårene. En klagerett vil ikke bare bidra til mer forutsigbarhet for fosterforeldre, det vil også redusere utilsiktede forskjeller mellom fosterhjem. Det kan ha en positiv effekt på rekrutteringen av nye fosterhjem, sier Toppe.

LES MER: Fosterforeldre får klagerett

Dette ble positivt mottat av FO. Rammevilkår for fosterforeldre ble også nevnt i Barnevernsutvalgets rapport, Trygg barndom, sikker fremtid.

LES OGSÅ: Ny utredning om barnevernet: – Vi må investere i fremtiden

– At statsråden vil innføre klagerett for fosterforeldre viser at regjeringen er oppsiktig engasjert i fosterhjemsomsorgen. Vi ser på dette som en positiv utvikling, sier Kvisvik.

FOs tre hovedbudskap om fosterhjemsmeldingen

FO organiserer mange av de ansatte i kommunalt og statlig barnevern, og er engasjert i prosessen for å styrke fosterhjemsomsorgen. Forbundet har allerede kommet med tre klare budskap til den kommende stortingsmeldingen.

FOs innspill til ny fosterhjemsmelding:

• Det er behov for en helhetlig samfunnsanalyse om fosterhjem som tiltak i fremtiden.
• Bufetat må ha bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem.
• Fosterhjemsomsorgen må videreutvikles og det må i større grad satses på en to-base løsning, hvor barnevernsinstitusjoner har fosterhjem knyttet til seg.

For det første mener de at det er nødvendig med en grundig samfunnsanalyse om fosterhjem som tiltak i fremtiden. Dette er viktig for å forstå hvordan samfunnsendringer påvirker rekruttering og bruk av fosterhjem.

Helhetlig samfunnsanalyse om fosterhjemstiltakene

Det har lenge vært store utfordringer når det gjelder fosterhjem og rekruttering av fosterhjem. FO mener at det ikke er godt nok analysert hvilke konsekvenser samfunnsendringer har hatt for rekrutteringen.

– Tradisjonelt har fosterhjem blitt sett på som en form for dugnadsinnsats, men dagens virkelighet er annerledes. De fleste familier er avhengige av to inntekter, og barn som trenger fosterhjem har ulike behov sammenlignet med tidligere. Det er derfor viktig å tilpasse tiltakene til dagens samfunn, sier Kvisvik.

Det er et politisk mål at barn som ikke lengre kan bo hjemme, skal bo i fosterhjem fremfor institusjon. Det er derfor en markant nedgang i antall barn på institusjon. Noe som tilsier at det i hovedsak er barn og unge med andre typer utfordringer som bor i fosterhjem i dag enn tidligere. 

Bistandsplikt for Bufetat på spesialiserte fosterhjem

FOs medlemmer har rapportert om nedskalering av tilbudet av statlige spesialiserte fosterhjem. Samtidig ønsker kommunene å flytte barn til slike fosterhjem, men får ikke tilbud fra Bufetat.

– FO er bekymret for at dette kan føre til at et viktig tiltak for barn og unge forsvinner, samtidig som kompetansemiljøer i Bufetat svekkes, sier FO-lederen.

Hun mener at Bufetat må få en tydelig bistandsplikt ovenfor spesialiserte fosterhjem. FO foreslår at fosterhjemsmeldingen inneholder lovendringer som gjør dette tydelig.

To-base løsning med institusjon og tilknyttede fosterhjem

Til slutt foreslår FO en to-base løsning som en del av fosterhjemsomsorgen. Dette innebærer å knytte fosterhjem mer systematisk til institusjoner.

– Dette kan gi fosterforeldre bedre støtte, mer tilgang på barnevernsfaglig kompetanse og økt fleksibilitet. Vi tror det er en styrke om fosterforeldre for eksempel kan få råd og støtte døgnet rundt fra miljøterapeuter, og ikke måtte vente til barneverntjenestens åpningstid, sier Kvisvik.

Hun understreker at barna ikke nødvendigvis trenger å bo på institusjonen først, men at også det må være et alternativ. FO mener at institusjonen vil også kunne brukes som besøkshjem eller avlastning i perioder hvor det er behov for det.

Veien videre

I forbindelse med den kommende fosterhjemsmeldingen jobber FO aktivt for å sikre en grundig samfunnsanalyse, bistandsplikt for Bufetat på spesialiserte fosterhjem, og utviklingen av en to-base løsning med institusjon og tilknyttede fosterhjem. Dette er viktige skritt mot å forbedre fosterhjemsomsorgen i Norge. Når meldingen blir presentert vil FO delta i høringer og komme med konstruktive innspill.