Tillitsreforma i NAV må sikre at NAV får auka ressursar og mynde til lokalkontora, slik at vi får eit NAV som både brukarane og dei tilsette fortener og har tillit til.
NAV er velferdsstaten sin førstelinje. Alle får på eitt eller anna tidspunkt bruk for tenestene NAV tilbyr og er essensiell for å ha eit velfungerande arbeidsmarknad og gode livsvilkår for heile folket. Tillitsreforma, som skal rullast ut i heile offentleg sektor, handlar om tillit mellom politikarar, leiing, tilsette og innbyggjarar, og må inkluderast i alle prosessar. Eit tillitsbasert NAV byggjer på nok tilsette med rett kompetanse og lokal politisk eigarskap. I NAV har det vore eit sterkt fokus på mål- og resultatstyring (NPM). Utan å endre på styringssystemet vert det ikkje noko tillitsreform! Skadeverknadane etter NPM som styringsform er massivt dokumentert i forskinga, men fortsette i same grad. Denne styringsforma fører ikkje til gode tenester eller eit reelt handlingsrom for fagfolka. Det fører berre til tidstjuvar! Resultatet etter fleire år med NPM i offentleg sektor er stadig fleire som jobbar med leiing og administrasjon, og færre med fag! Leiinga får stadig høgare lønn, medan dei tilsette må bruke stadig meir av sin tid til rapportering framfor å hjelpe dei som trenger det. Det blir meir fokus på teljing og standardisering av tenestene enn på kvalitet og hjelp som er kjernen i vårt samfunnsoppdrag.

NAV må byggjast på sosialfagleg kompetanse og tverrfagleg samarbeid. Våre medlemmer er tydelege på at dei treng meir tid og tillit til å gje best mogleg tilbod. Dei ønskjer mindre mål- og resultatstyring, og høve til å bruke kompetansen sin til å hjelpe. Likedan har regjeringa sine ostehøvelkutt (ABE-kutt) gjennom fleire år, ført til eit redusert NAV med eit sterkt fokus på digitalisering, større einingar og oppsplitting av tenester i ulike styringslinjer. Dette har gjort at NAV har vorte stort og uoversiktleg. Ikkje berre for folket, men òg for dei tilsette. 

Mykje av dette kan vi løyse ved å vidareutvikle partnarskapet mellom statleg og kommunalt NAV og ved at NAV-kontorene får meir makt og myndigheit. Nærleik til brukar, lokal kunnskap og lokal saksbehandling er viktig.  I dette partnarskapet må kommunane ha ei like sterk hand på rattet som staten, for det er dei som veit best kor skoen trykker lokalt. Vi har dessverre sett at det har vore ein politisk vilje til å dreie NAV meir bort frå lokalsamfunnet, sentralisere til større regionale einingar og med stadig nye kontrolleiningar i NAV som aukar i omfang. Dette er ikkje alltid til det beste for innbyggjarane og digitale løysingar vil ikkje gje alle den bistand dei har behov for.
FO ber difor om ein heilskapleg gjennomgang av NAV som tar for seg kompetansesamansetning, organisert, styringsmodell, samhandling og tilgjengelegheit i tenestene. Det er behov for samhandling og kommunikasjon på tvers av linjene og mellom forvaltningsnivåa i NAV for at brukarane skal få tillit til NAV. Det må vere slutt på motstridande beskjedar frå forvaltningsnivåa!

Alle ønsker det same: Bistanden vi treng og har krav på. For å få rett hjelp må vi kome i kontakt med den rette tilsette som har rett kompetanse. 

NAV -direktør Hans Christian Holte uttalte at NAV gjennom sitt tildelingsbrev for 2022 bl.a. skal starte arbeidet med å gjennomgå mål – og resultatstyringa «med sikte på å utvikle god balanse mellom behov for styring og reelt handlingsrom for å utøve faget i førstelinja».
FO Vestland er svært spent på kva som får størst fokus I NAV framover; blir det styring og kontrolltiltak eller tillit og eit reelt fagleg handlingsrom for dei tilsette!


Årsmøte, 2022
FO Vestland