Tekst: Veronika Søum/NewsLab Foto: Veri Media 

 

– Mange barn blir utsatt for traumer uten at vi klarer å fange dem opp

FOrsker: Eireen Finden (48) er faglig leder for region vest i Ecura i Sogndal, og forsker på miljøterapeuters bruk av traumesensitiv tilnærming i skolen. Det skal hun snakke mer om under FOrskerfrokosten 9. januar.

 Hvem er du? 
– Jeg er utdannet vernepleier, har videreutdanning i voldsrisikovurdering og -håndtering, og en mastergrad i samhandling i helse- og sosialfag. Jeg har jobba i bolig for utviklingshemmede i 15 år, og de siste sju årene har jeg vært høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet i Sogndal. Nå er jeg faglig leder for region vest i helse- og omsorgsselskapet Ecura.       

Hva forsker du på?
– Som del av et større forskningsprosjekt om miljøterapeutisk arbeid i skolen, har jeg forsket på traumesensitiv tilnærming. Traumesensitiv tilnærming er en metode der du jobber ut fra pilarene trygghet, følelsesregulering og god relasjon. Sammen med studentene ved vernepleierutdanningen har vi intervjuet elleve miljøterapeuter i skoler rundt omkring i landet, om hvordan de jobber med traumesensitivitet. 

Hva er det mest overraskende du har funnet ut?
– Miljøterapeutene sier at alle elever kan ha nytte av traumesensitiv tilnærming, og at det bør være en grunnleggende tilnærming i skolen. Vi er vant til å tenke på traumer i forbindelse med store katastrofer, men NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) publiserte i 2019 UEVO-rapporten om ungdommers erfaring med vold og overgrep i oppveksten. Ut fra rapporten kan vi anta at i en klasse på 20 elever blir fem av dem slått, klypt eller lugget av sine nærmeste, minst en er blitt banket eller slått med hard gjenstand. Én elev blir utsatt for seksuelle overgrep og fem blir utsatt for seksuelle krenkelser av jevnaldrende. At en så stor andel elever blir utsatt for vold, seksuelle overgrep og andre former for omsorgssvikt, er et alvorlig samfunnsproblem, og vi klarer ikke å fange opp alle. 

Hva betyr det at folk som har arbeidserfaring blir forskere innenfor egen profesjon?
– Det er kjempeviktig! Vernepleier er en profesjon med bredt nedslagsfelt, og mulighet for å jobbe innenfor mange ulike tjenester, men vi må øke kompetansen i tjenestene våre. Derfor trenger vi vernepleiere med førstehåndskunnskap, som forsker og skriver artikler, og inspirerer andre til å gjøre det samme. Videre trenger vi vernepleiere til å utdanne nye vernepleiere.  

Hvordan begynte du å interessere deg for ditt fagområde?   
– Jeg har alltid ønska å jobbe med utviklingshemmede. Da jeg skulle studere var ikke vernepleierutdanninga kjent. Derfor tok jeg fagbrev som aktivitør. Etter hvert begynte det å komme flere vernepleiere, og da utdannet jeg meg til det. Jeg har alltid synes faglig utdanning har vært spennende. 

Hva er den største misforståelsen om fagfeltet ditt? 
– Vernepleierutdanningen blir ofte trukket fram som en sosialfaglig utdanning, men den har også helsefag. Det helsefaglige blir i liten grad synliggjort, og jeg synes det er viktig å vise fram at vi har begge deler.

Hva håper du avhandlingen din kan bidra til?   
– Jeg håper den kan gi økt kunnskap innenfor feltet miljøterapeutisk arbeid i skolen, og vise hvilke metoder og tiltak som kan gjøre seg gjeldende. Siden vi både kan det sosiale og helsefaglige, er vernepleierutdanningen en veldig god utdanning i skolen. Vi kan jobbe med elever som trenger medisinoppfølging, observere helsefaglige og kliniske utfordringer, samtidig som vi kan se på miljøet.  
  

Hva tenker du politikerne bør gjøre på vegne av profesjonen din?
– Sette seg inn i hva en vernepleier er og kan brukes til. Jeg merker at det er mange politikere som ikke vet det. Vi fikk fem nye plasser på vernepleierutdanningen av Kunnskapsdepartementet i år, men det er bare en dråpe i havet og langt fra nok. Vi trenger minst 100. 

Har du noen oppfordringer til andre kollegaer i profesjonen?
– Vernepleiere jobber komplekst, mellom system og individ, og har mye å forholde seg til. Det krever at vernepleiere kan jobbe kunnskapsbasert, og da må vernepleiere stå fram i samfunnsdebatten. Alle vernepleiere må steppe opp og stå opp for bedre tjenester. Vi må bli synlige! Når det er uheldige eksempler i media er det veldig stille rundt det som skjer, og jeg synes det er rart at det ikke blir mer debatt. Vernepleiere må ikke bli gående i gamle, rådende kulturer, men tørre å stå opp for seg selv og si ifra. 

Hvorfor er du FO-medlem? 
– Jeg liker organisasjonsarbeid, og støtter det FO står for. Det er et enkelt valg.   

Hvilke forventninger har du til FO som profesjonsforening? 
– Jeg ønsker at FO i større grad skal jobbe for vernepleiere. Jeg kunne tenkt meg at de var enda mer aktive og synlige, for eksempel med tanke på studieplasser. Vi mangler 20 000 vernepleiere bare innenfor arbeid med utviklingshemmede, men vernepleiere jobber også med rus, på skolen og andre steder. Det er et kjempebehov for flere vernepleiere, og lange søkelister til vernepleierstudiet