Fattigdom blant barn handler om barns mulighet til å delta på lik linje med andre barn, på fritidsaktiviteter, musikk, sport, invitere til bursdager, dra på kino med venner og få reise på ferie. Fattigdom er ofte forbundet med skam, og barn blir satt i situasjoner hvor de må lage seg unnskyldninger for hvorfor de for eksempel ikke kan bli med på kino, gå i bursdag eller ta imot besøk. I tillegg er det andre følger av å leve i fattigdom Forskning viser til at langt flere barn som vokser opp i fattigdom, har dårligere psykisk og fysisk helse enn andre barn.

Barn som vokser opp i fattigdom er et offentlig ansvar. Tiltak mot fattigdom er ikke noe politikere bare kan smykke seg med i en valgkamp, verken sentralt eller kommunalt, for så glemme det etterpå. Det å bekjempe fattigdom krever innsats og målrettede arbeid i kommunene. Derfor har FO Nordland en oppfordring til alle kommunepolitikere - Dere må ta ansvar og eierskap til de tjenestene dere har i egen kommunene. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har nettstedet www.barnefattigdom.no Dette er et verktøy for informasjon om og identifisering av omfang på barnefattigdom i den enkelte kommune. Nettstedet er basert på registerdata fra SSB. Her er det mulig å ta ut tall om levekårsutfordringer relatert til fattigdom, for eksempel arbeidsledighet, dårlig boforhold samt manglende deltakelse i barnehage og SFO. Informasjonen kan gi nyttig kunnskap til kommunenes arbeid med målrettede, lokale tiltak for å bekjempe fattigdom, og bør brukes aktivt i arbeidet med både å identifisere omfang av fattigdom blant barn, og ikke minst til å iverksette tiltak.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) deler i år ut tett på 200 millioner kroner som tilskuddsordning til kommuner, frivillige lag og organisasjoner, for at de blant annet skal tilby fritidsaktiviteter og ferietilbud. Men slike tilskuddsordninger er ikke det som i størst grad motvirker fattigdom. I følge NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) er det de universelle ytelsene som i størst grad motvirker fattigdom, og som oppleves som mindre stigmatiserende av barna selv. Dette forutsetter imidlertid at disse ytelsene øker i takt med prisnivået ellers i samfunnet. Dette har ikke skjedd. For eksempel har barnetrygden vært den samme siden 1995. Vi vet at foreldre i hovedsak prioriterer barna sine høyt. Derfor vil økonomiske tilskudd til familiene, det vil si gode sosialhjelpssatser og stønadsordninger, komme barna til gode. Når familier har behov for offentlige stønader, så må stønadene være på et nivå som familiene kan leve av. FO oppfordrer derfor at dagens system for offentlig overføringer til barnefamilier, gjennomgås grundig.

Barn er uten mulighet til å endre sin situasjon og det er det offentliges ansvar å bidra til at alle barn får en verdig barndom. Det fortjener alle barn!

 

- Gunhild Holthe, Leder FO Nordland