Feriepengene har kommet inn på konto, sommerferien er i gang. Vi kan nyte ferien i hagen, på stranda, på festivalen, i båten, på hytta, i Syden, på fjellet, i byen, på landet, i bilen, vi kan nyte den akkurat slik vi ønsker uten å skjenke arbeidsplassen en tanke. Vi kan ta det med ro, sjekke yr.no, og håpe på mer sol og varme.

Ferie og tariffavtale er to ord som er uløselig knyttet sammen. Uten tariffavtale, kortere ferie. Arbeidstakere med tariffavtale har fem uker lønna ferie, andre får fire uker og en dag. Tariffavtalen gir oss rettigheter og trygghet.

Få av oss trenger å være redde for å be sjefen om ferie. Det er sjefens plikt å sørge for at vi tar fri. De aller fleste arbeidsgivere og arbeidstakere er enig om at ferie er et gode. Slik vi også er enig om at sykepenger, overtidsbetalt, regulert arbeidstid, pensjon og lønn etter ansiennitet er goder vi ønsker å ha. Vi har mange grunner til å elske tariffavtaler, og et ordnet arbeidsliv, ferie er en av dem.

I mange land har ikke arbeidstakere de rettigheter vi tar som selvfølger. Se til USA, i en meningsmåling gjort for nyhetsbyrået AP sier 41 prosent av de spurte at de ikke får betalt ferie på sin arbeidsplass. Det gjelder særlig yngre og lavtlønte. Mange amerikanere har aldri ferie.

Når vi nyter late dager, langt vekk fra arbeidet, bør vi skjenke fagforeningene og vårt organiserte arbeidsliv noen gode tanker.

Send en takk til alle de som har vært med å utvikle den norske modellen. En modell som har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet de seneste åra.  En modell, med aksept og respekt i både konflikt og samarbeid som varemerke. En modell hvor tariffavtalen er sentral, en avtale arbeids- og lønnsvilkår og andre arbeidsforhold, slik som ferie. Det har tatt over hundre år å utvikle den norske modellen. Over hundre år med kamp og konflikt, men mest av alt samarbeid, ligger bak de goder vi har i arbeidslivet i dag.

Tilbake i tid hadde vi alvorlige og voldelige konflikter mellom eiere og fagforening. To konflikter ble ikoniske, protestaksjonen på Langvannet i Sulitjelma i 1907 og Menstadslaget i 1931. Verken arbeidsgiver eller fagbevegelse var tjent med slike konflikter, og gradvis utviklet vi samspill basert på gjensidig aksept og respekt. Ved å samarbeide bygger vi et av verdens beste land å bo i. Vi skaper et velorganisert arbeidsliv, hvor arbeidsgivere og fagforeninger kan forhandle der de har ulike interesser. Det er enighet om spillereglene både ved konflikt og når partene har felles interesser. På den måten har vi fått arbeidsmiljølov, ferielov, trygderettigheter, hovedavtaler, oppsigelsesvern og alt det som gjør vårt arbeidsliv så velfungerende. Små forskjeller, tillitt mellom arbeidstaker, arbeidsgivere og myndigheter gir produktivitet i verdenstoppen. Å opprettholde samarbeidet krever målrettet og kontinuering innsats fra både arbeidsgivere, fagforeninger og myndigheter.

Nå utfordres modellen. Det blir flere og flere midlertidige og ustabile ansettelsesforhold. Flere mennesker skifter hyppig og ufrivillig arbeidsted.  Vi opplever store ulikheter mellom ansatte på samme arbeidsplass med tanke på lønn, språk og fagkompetanse. Færre ansatte er organiserte. Det er flere arbeidsgivere som ikke respekterer avtalene. Vi står i fare for å miste samarbeidet og den gjensidige respekten i arbeidslivet.

Tariffavtalen garantere ikke fint ferievær, men den sikrere oss ferie. Om vi vil ha et trygt og produktivt arbeidsliv, krever det at vi verner om et fellesskap preget av samhold, gjensidig respekt og tillit. Sammen må vi ta vare på den norske modellen, fortsatt god sommer.