For mange har 1.mai blitt ensbetydende med en etterlengta ekstra fridag, men 1.mai har en langt viktigere betydning. Helt fra 1947 har 1.mai vært en offentlig høytidsdag og en lovfestet fridag i Norge. I historien bak nettopp denne fridagen så ligger det en lang kamp for rettigheter i arbeidslivet som mange av oss i dag tar for gitt. Ikke bare er det 8-timers dagen, men også fri på lørdag og søndag, overtidsbetaling, sykelønnsordninger og 5 uker ferie. Dette har ikke kommet av seg selv, heller ikke HMS på arbeidsplassen, tariffavtaler, retten til å være organisert eller oppsigelsesvernet.

1.mai er den internasjonale kampdagen for arbeidere og historien går så langt tilbake som til USA i 1886 og generalstreiken i Chicago. 4 demonstranter ble drept av politiet i det som hadde vært en fredelig demonstrasjon for å innføre 8-timers dagen. I 1890 ble 1.mai markert i Norge for aller første gang. Kampsaken var også her 8-timers arbeidsdag og det forble den viktigste saken i mange år framover. Først i 1919 fikk arbeiderbevegelsen gjennomslag for dette, 8-timers dagen ble innført i Norge, men det skulle gå helt til 1987 før arbeidsdagen ble ytterliggere redusert til 7,5 time. Det er fortsatt lang vei frem til 6-timers dagen.

1.mai er vår kamp- og solidaritetsdag, men i år har den et mørkt og vondt bakteppe. Det er krig i Europa og befolkningen i Ukraina lever i en konstant trussel, krigen har tatt liv og mange er på flukt. Tankene våre går derfor til hele det ukrainske folk og til våre fagforeningskollegaer både i Ukraina og i nabolandene. Mens vi her hjemme forbereder oss til markeringer, taler og tog på 1.mai så fikk vi i forrige uke meldinger om at flere representanter fra den uavhengige fagbevegelsen BKDP i Hviterussland hadde blitt arrestert. Fagforeningskontor og private hjem ble ransaket av det hemmelige politiet, KGB. Dette kom etter at BKDP hadde gått kraftig ut mot Russlands invasjon av Ukraina. I år tenker vi det derfor er ekstra viktig å vise fagbevegelsens styrke og betydningen av internasjonal solidaritet. FO Vestfold og Telemark oppfordrer derfor våre medlemmer og andre fagorganiserte til å gå under LO’s paroler: Frihet, demokrati og solidaritet. Husk vi står sterkere når vi står sammen!

 

Solidarisk hilsen fra FO Vestfold og Telemark, fagforeningen for sosialarbeidere

v/Torunn Bredvei Steinsholt, Monica Holtan Fjeld, Vidar Bjørnø Byholt og Linda Pettersen