Historie

Frontfagsforhandlingene er en årlig forhandlingsrunde mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner innenfor industri- og tjenestesektoren i Norge. 

Idéen om at utsatte bedrifter skal forhandle tariff først stammer fra de første store arbeidskonfliktene på 1920-tallet, der metallurgiske industri gikk i front og forhandlet lønn først, på grunn av den harde konkurransen fra utlandet. Dersom lønnen ble for høy, ville det svekke Norges konkurransekraft i utlandet. Noe vi er avhengige av for å få inntekter til samfunnet. Et annet formål med frontfagsmodellen er å hindre at høyere lønnsvekst i noen sektorer skaper inflasjon og økonomisk ubalanse.

Frontfaget setter standarden for andre lønnsoppgjør

Modellen tar hensyn til den økonomiske situasjonen i landet og har ført til at norsk økonomi har vært relativt stabil og robust i perioder med økonomisk uro. Modellen har derfor blitt anerkjent internasjonalt som en effektiv måte å koordinere lønnsdannelsen på og å sikre en balansert økonomisk utvikling.

Fordi frontfagene forhandler først, setter den standarden for lønnsøkningen i forhandlingene resten av arbeidslivet. Frontfagsforhandlingene har derfor stor betydning for både offentlig og privat sektor.

Hvordan offentlig ansatte tjenester på frontfagsmodellen

Selv om offentlig sektor ikke direkte er berørt av frontfagsforhandlingene, vil de fleste tariffavtalene i offentlig sektor følge lønnsrammen som er avtalt i frontfaget. Dette betyr at dersom det blir en stor lønnsøkning i privat sektor, vil det øke sannsynligheten for at offentlig sektor vil følge etter med tilsvarende økning. Derfor vil offentlig ansatte kunne dra nytte av de lønnsøkningene som forhandles frem i frontfagsforhandlingene.

Frontfagsforhandlingene har dermed en viktig funksjon i å sikre likhet og rettferdighet i lønnsutviklingen i Norge, og er med på å sikre at offentlig ansatte også får sin del av kaken når det gjelder økninger i lønn og arbeidsvilkår. 

Viktigheten av å være fagorganisert

Selv om frontfaget legger rammer for lønnsoppgjørene i offentlig sektor, er ingen garantert lønnsvekst. For at sosialarbeidere skal få høyere lønn, må flere samles i relevante fagforeninger. Dette er fordi fagforeninger forhandler om lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø på vegne av medlemmene sine. 

FO er den største fagforeningen, og det eneste profesjonsforbundet, for sosialarbeidere. Er du enda ikke medlem av FO?

Bli medlem

Sosialarbeidere kan også ha behov for å fagorganisere seg for å kunne påvirke politiske beslutninger som angår arbeidslivet og samfunnet generelt. FO har en tydelig stemme i samfunnsdebatten og er med på å påvirke politiske beslutninger.

Det er flere grunner til at det er viktig å være fagorganisert:

  1. Bedre lønns- og arbeidsvilkår: Fagforeninger forhandler på vegne av medlemmene om lønn, arbeidstid og arbeidsvilkår. Jo flere medlemmer en fagforening har, jo større er sjansen for å få gjennomslag for bedre vilkår. Fagforeninger kan også gi råd og støtte til medlemmene ved konflikter eller tvister med arbeidsgiver.
  2. Trygghet og sikkerhet på arbeidsplassen: Fagforeninger arbeider for å sikre en trygg og sikker arbeidsplass for medlemmene. Dette kan inkludere arbeid med å fremme arbeidsmiljølovgivning, samt å følge opp at loven overholdes på arbeidsplassen.
  3. Opplæring og utvikling: Mange fagforeninger tilbyr opplæring og kursing for medlemmene. Dette kan bidra til å øke kompetansen og karrieremulighetene til medlemmene.
  4. Fellesskap og samhold: Fagforeninger gir medlemmene mulighet til å møte og samarbeide med andre arbeidstakere innenfor samme bransje eller yrkesgruppe. Dette kan bidra til å skape fellesskap og samhold, samt å dele erfaringer og kunnskap.
  5. Innflytelse på samfunnsutviklingen: Fagforeninger har ofte en stemme i samfunnsdebatten og kan påvirke politiske beslutninger som angår arbeidslivet. Ved å være fagorganisert kan man derfor være med på å påvirke samfunnsutviklingen og arbeidslivspolitikken.

UNIKE MEDLEMSFORDELER: Her ser du hvilke unike medlemsfordeler du kun får i FO

Er du usikker på om du får riktig lønn? Sjekk lønnstabellen din, eller ta kontakt med din lokale tillitsvalgt eller fylkesavdelingen din.