ØKT KJØPEKRAFT: FO-nestleder Marianne Solberg krever økt kjøpekraft for medlemmene. Her sammen med rådgiver Tore Ottesen.
ØKT KJØPEKRAFT: FO-nestleder Marianne Solberg krever økt kjøpekraft for medlemmene. Her sammen med rådgiver Tore Ottesen.

Forhandlingene gjelder deg som jobber i staten. Jobber du i et helseforetak eller en annen virksomhet som er organisert i Spekter, er du du omfattet av Spekter-oppgjøret.

Torsdag kl. 10.00 startet LO Stat årets lønnsforhandlinger med staten. Marianne Solberg er nestleder i FO og deltar på vegne av forbundet i forhandlingsdelegasjonen til LO Stat.

Solberg krever økt kjøpekraft for statsansatte sosialarbeidere, men er forberedt på tøffe forhandlinger.

– Det er klart at det blir et tøft oppgjør. Den økonomiske situasjonen er vanskelig, både for staten og medlemmene våre, sier FOs forhandlingsleder.

LES MER: Alt om lønnsoppgjøret 2023
FÅ SVAR: Spørsmål og svar om lønn og tariff

I 2022 ble det brudd i forhandlingene, men partene unngikk streik ved å komme til enighet 18 timer på overtid hos Riksmekleren. LO Stat, som FO er en del av, fikk da en tydelig likelønnsprofil på tilleggene, satsning på ARP og et forenklet system for ansiennitetsopprykk.

SE OGSÅ: Solid lønnsoppgjør stanset streik i staten. Sjekk summene

Selv om lønnsveksten for statsansatte ble høyere enn frontfagsrammen, førte prisveksten til at de fleste fikk dårligere kjøpekraft. Derfor er et av FOs viktigste krav at medlemmene får økt kjøpekraft i år. 

– Medlemmene våre har en unik kompetanse og et enormt ansvar. De bør få mer igjen etter årets forhandlinger, sier Solberg.

Når flere står sammen, får vi flere gjennomslag

Bli med i FO

FO-nestlederen understreker at fagorganisering er det viktigste tiltaket for å kjempe for sine egne lønns- og arbeidsvilkår. 

Her er FOs viktigste krav

Kravene er basert på FOs lønnspolitikk og er i tråd med den tariffpolitiske uttalelsen fralandsstyret i mars. Den sier at et trygt arbeidsliv, og en solidarisk og rettferdig fordeling bidrar til å skape det gode samfunn. Den sier også at sosialarbeidernes kompetanse må verdsettes høyere.

LES UTTALELSEN: FOs tariffpolitiske uttalelse for 2023

LO Stat krever en ramme som gir rom for reallønnsøkning, og at hele den disponible rammen fordeles som generelle tillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2023.De generelle tilleggene må fordeles som et likt kronetillegg

SE KRAVENE: LO Stats krav i lønnsoppgjøret 2023 (PDF, 110KB)
SE TILBUDET: Statens første tilbud i lønnsoppgjøret (PDF, 187KB)

FOs hovedkrav i forhandlingene:

  • Økt kjøpekraft for medlemmene
  • Likelønn
  • Tiltak som motvirker lavlønn
  • At alle tilleggene skal gis sentralt på A-lønnstabellen. 

I tillegg er det understreket i kravene at tariffavtalen må være i tråd med dommen fra arbeidsretten (AR-2023-4) om lønnsplassering, for å sikre likebehandling mellom tariffavtalene i staten.

FO og LO Stat ønsker å fordele hele lønnsrammen sentralt fordi sentrale tillegg er mer effektive når det gjelder å sikre alle økt kjøpekraft, og erfaringen viser at de bidrar positivt til likelønnsutviklingen.

FORSTÅ BEGREPENE: Hva betyr overheng, glidning og lønnsramme?

Likevel er det opp til forhandling hvor mye av lønnsrammen som fordeles sentralt og lokalt. Mens LO ønsker sentrale tillegg, er det andre foreninger som vil fordele tilleggene annerledes.

Slik foregår lønnsforhandlingene i staten

I lønnsforhandlingene med staten deltar FO i forhandlingsdelegasjonen til LO Stat. Nestleder Marianne Solberg representerer FOs medlemmer og ivaretar deres interesser under forhandlingene. I tillegg har FO sitt eget forhandlingsutvalg med tillitsvalgte fra statlige virksomheter og fylkesavdelingene, som bistår Solberg under forhandlingene.

Forhandlingene foregår frem til 30. april, og partene har frist til midnatt til 1. mai for å bli enige. Dersom det blir brudd, går forhandlingene videre til mekling.

Har du spørsmål om lønnsforhandlingene? Ta kontakt med din lokale tillitsvalgte eller fylkesavdelingen din.