Uttalelse fra FOs 6. kongress mars 2015

Trygge profesjoner – bygger folk og samfunn

Mange byggesteiner skal på plass for å sikre en god velferdsstat. Forskning viser at en god fordelingspolitikk, preget av små forskjeller og like muligheter, er en forutsetning for en god velferdsstat. Den nordiske modellen, der trepartssamarbeidet er sentralt for samfunnsutviklingen, har vært en viktig kraft for å bygge gode levekår i de nordiske landene.

Velferdsprofesjonene er viktige for denne velferden. Stortinget har understreket dette, og påpekt behovet for å styrke samarbeidet profesjoner imellom. Samtidig må den enkelte profesjon framstå tydeligere. Slik skapes den beste tverrfagligheten i møte med mennesker som trenger ulike tjenester.

Profesjonene har vokst fram parallelt med den norske velferdsstaten. Utdanningene for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ble opprettet og utviklet for å møte og bidra til å løse menneskelige og samfunnsmessige utfordringer. De tre profesjonene bringer med seg ulike forståelser og handlingskompetanser. De supplerer og komplementerer både hverandre og andre yrkesgrupper.

Profesjonene befinner seg i alle deler av velferdsstaten, og på alle nivåer i forvaltningen og tjenestene. I de aller fleste fagfelt er profesjonene en del av tverrfaglige miljøer. Profesjonsutøverne har i stor grad utdanning utover bachelornivå gjennom videreutdanninger, kliniske godkjenninger, master- og doktorgrader.

Norge står foran en større kommunereform. Gjennom denne reformen skal kommunene gis større ansvar for velferdstjenestene. Kommunenes evne til å løse velferdsoppgaver og gi gode offentlige tjenester, er avhengig av klare mål og høy og riktig kompetanse nær befolkningen. Ansatte må gis tilstrekkelige virkemidler til å løse oppgavene. I tillegg må ansatte gis rom for å samarbeide om utvikling av tjenestene med brukere og samarbeidspartnere. Kommune må gis mulighet til å arbeide systematisk med sosiale ulikheter i oppvekst- og levekår.

FO mener at helse- og sosialtjenester bør drives i offentlig regi. Dette sikrer demokratisk styring og kontroll. Tjenestene er komplekse. De betinger samhandling og samarbeid. Dessuten kreves betydelig innslag av skjønn og kompetanse. Tjenestene må tilpasses individuelt, og dekke grunnleggende individuelle behov for brukerne. Markedsmekanismer er, etter vårt syn, dårlig egnede styringsredskaper for denne typen tjenester. Privatisering og konkurranseutsetting utfordrer flere forhold knyttet til kvalitet og kontroll.

Gode tjenester skapes av gode fagfolk. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere er, sammen med andre, sentrale aktører i velferdsstaten. Fagfolk må gis tillit, tid og ressurser til å løse sammensatte og krevende oppgaver for å sikre hele befolkningens levekår og helse. Det daglige faglige arbeidet og fagutviklingen må sikres gode rammer.

Velferdsstatens tjenester utfordres kontinuerlig. Krav om faglig forsvarlighet og god behandling er under press. For eksempel har Riksrevisjonen og Helsetilsynet påvist store mangler i barnevernet, NAV og tjenestene til utviklingshemmede. Dette krever et stadig utviklings- og forbedringsarbeid.

Hvordan de ulike tjenestene styres, påvirker kvaliteten. Hvordan internkontroll inkluderer medarbeiderne og de som bruker tjenestene, påvirker arbeidsmiljøet og den faglige kvaliteten.

Profesjonsutøverne står i ulike krysspress: Politikere setter mål og rammer for tjenestene. Ulike direktorater og arbeidsgivere tilrettelegger for fagutøvelsen. Forholdet mellom politiske idealer, byråkratiets standarder, økonomiske begrensninger og utøvelsen av faglig godt arbeid, er utfordrende. Samfunnets oppmerksomhet og støtte er påkrevet.

Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere har et unikt blikk på det norske samfunnet, og ser konsekvenser av og muligheter i velferdspolitikken. Helse- og sosialfaglig arbeid forutsetter både teoretisk og praktisk kunnskap, evne til samarbeid, etisk refleksjon og holdninger preget av ydmykhet og respekt. Alle profesjonenes samfunnsmandater innebærer et kritisk blikk på verdiene og rammene som til enhver tid styrer samfunnet. FOs medlemmer har en forpliktelse til å påvirke rammebetingelsene for arbeidet, og å melde fra tilfeller der tiltak og tjenester svikter for grupper eller enkeltpersoner. Dette forutsetter en profesjonsetikk som kan bidra til vedvarende etisk refleksjon, kollegial selvjustis og gode vilkår for samarbeid.

Profesjonenes stemmer må høres og verdsettes. FOs medlemmer har kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å skape gode og trygge tjenester. Vi er med på å bygge folk og samfunn.