FO-Studentene ønsker å takke departementet for at de foreslår å fortsette med opptrappingen til 11 måneders studiestøtte. Dette er et godt bidrag til mindre økonomisk stress og mer trygghet for studentene, og er med på å bygge opp om at studenter skal studere på fulltid. Imidlertid mener vi at satsen for studiestøtte er for lav. Dagens studiestøtte tilsvarer ikke de faktiske levekostnadene studenter har, og støtter ikke opp under heltidsstudenten. Vi ønsker at studiestøtten skal tilknyttes folketrygdens grunnbeløp og heves til 1,5 G. 

 

FO-Studentene støtter at definisjonen av “borteboere” skal omdefineres til å omfatte flere enn under dagens definisjon. Vi anser departementets definisjon og avgrensning som tydelig og saklig. Det er store kostnader knyttet til å bo. Studielånet og –stipendet dekker ikke mer enn at vi lever under fattigdomsgrensen mens vi studerer. God studentpolitikk er god boligpolitikk. Departementets forslag om å utvide borteboerstipendet til å omfatte flere studenter, bidrar til bedre studentpolitikk og legger et bedre grunnlag for heltidsstudenten enn dagens ordning. 

 

FO-Studentene er svært negative til å innføre et nytt element til ordningen for omgjøring av lån til stipend, som gir deler av uttellingen først når studentene gjennomfører en hel grad. Dette forslaget er problematisk av mange årsaker. 

Forslaget om å avvente med omgjøring av lån til stipend til en grad er gjennomført, viser at departementet verdsetter enkelte typer kompetanse over andre. Grader synes å ansees som viktigere enn kunnskap. For mange sosialarbeidere vil det være en styrke å ta tilleggsutdanning. Noen ganger ønsker man mer forskningskompetanse, og tar en mastergrad. Ved behovet for praktisk spesialisering innen et fagfelt, vil en videreutdanning være godt egnet. Andre ganger trenger man kun et årsstudium eller et enkeltemne for å oppnå den kompetansehevingen man er ute etter. Ordningen som departementet foreslår er en innsnevring av muligheten til kompetanseheving. Med denne innsnevringen frykter vi i FO-Studentene at færre tar kompetansehevende tilleggsutdanning. For oss som skal bli sosialarbeidere, vil det i stor grad være brukerne som får lide for mindre kompetanse i velferdstjenestene.  

Forslaget om endring av tildeling av omgjøringsstipendet viser manglende tillit til Norges studenter. Vi er hardtarbeidende, ambisiøse og motiverte. Studentlivet bærer preg av manglende avgrensning av arbeidstid, stort prestasjonspress og et liv under fattigdomsgrensen. Gevinsten av høyere utdanning er bittersøt: På den ene siden tilegner man seg kunnskap som gjør en i stand til å jobbe med noe man brenner for. Samtidig opparbeider man seg stor gjeld som man bruker tiår på å tilbakebetale. Vi ber departementet om å stole på oss når vi sier at vi ønsker å fullføre utdanningen vår. 

Dem som ikke fullfører graden sin, har en god grunn til det. En av de vanligste grunnene er at studenten finner ut at dette ikke var riktig utdanning for den. Den foreslåtte ordningen legger et økt press på studenter til å fullføre. Ønsker departementet seg at studenter tar opp lån for å fullføre en utdanning de vet at ikke kommer til å bruke? Ønsker departementet at flere som ikke egner seg for et yrkesfelt skal kvalifisere seg, i vegring mot å gå glipp av omgjøringen fra lån til stipend? Konsekvensene vil kunne bli alvorlige både for den enkelte og for samfunnet. Når vi blir ferdig utdannet som sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger og velferdsvitere, skal vi jobbe med mennesker i svært sårbare situasjoner. Langt ifra alle er egnet til å gjøre denne jobben. Skikkethetsvurderingene under studiet fanger ikke opp alle. Det er for få som melder inn medstudenter for skikkethetsvurdering. Når noen først vurderes for skikkethet, viser det seg at det er vanskelig å få noen vurdert som uskikket, fordi påstandene må kunne bevises. Manglende sosial kompetanse er vanskelig å bevise i en skikkethetsnemnd. Mange av dem som ikke er egnet for å jobbe i våre fagfelt, vurderer å bytte studie underveis i utdanningen. Den foreslåtte ordningen for omgjøring fra lån til stipend, vil øke presset til å fortsette et utdanningsløp man kanskje ikke er egnet for. Insentivet som skal sørge for at utdanningsnivået i Norge øker, kan dermed føre til at de som skal drive velferdsstaten fremover ikke er egnet til dette. 

FO-Studentene mener at det er viktig at omgjøringen fra lån til stipend ikke endres. Dersom departementet ønsker å oppfordre flere til å gjennomføre studieløpene sine, anbefaler vi heller å se på tiltak for å øke undervisningskompetansen til foreleserne, og å øke bevilgningene til profesjonsutdanninger slik at studentene kan følges tettere opp og gis mer og bedre veiledning. 

Vi håper departementet tar innspillene våre med seg videre i arbeidet. 

 

Med vennlig hilsen

 

       Kristin Aldridge                                                               Mari Lilleng

Leder av FO-Studentene                                                        Rådgiver