FOs kriminalpolitiske plattform

FOs kriminalpolitiske plattform skal være:

En veileder til FOs generelle politikk i kriminalpolitiske spørsmål og gi en beskrivelses av både utfordringer og løsninger

  • Et bidrag til å styrke kunnskapsgrunnlaget og tydeliggjøre FOs kriminal politikk
  • Et grunnlagsdokument for arbeidet med kriminalpolitiske spørsmål i organisasjonen

FO vil at plattformen skal ligge til grunn for mål og handlingsplaner.

I 2012 utarbeidet FO en kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i kriminalomsorgen. Kompetanseprofilen beskriver hvilke stillinger barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere har i kriminalomsorgen. Den beskriver også FOs profesjoners kompetansebidrag i kriminalomsorgen, både felles sosialfaglig kompetansen og den enkelte profesjons særegne kompetanse.

FO ønsker i denne plattformen å fokusere på følgende områder:

  • Forebyggende arbeid
  • Alternative straffereaksjoner
  • Innholdet i soningen- kunnskapssyn
  • Prøveløslatelse
  • Levekår

FO skal følge med på kunnskapsutviklingen og utvikle politikk i tråd med det som blir dokumentert at har effekt. FO skal også være oppdatert og ha kunnskap om nye former for kriminalitet. FO skal samarbeide med brukerorganisasjonene i utvikling av FOs kriminalpolitikk. Dette gjelder både organisasjoner for mennesker med egen erfaring fra soning og organisasjoner for pårørende til innsatte.

Forskning viser at det en overopphoping av risikofaktorer hos mennesker som begår kriminalitet. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er utdannet i å identifisere bakenforliggende årsaker til at mennesker begår kriminalitet og vi har verktøy for å løse disse problemene. FO s profesjoner henter sitt teorigrunnlag fra både sosialt arbeids teori og sosialpedagogikk. I tillegg har vernepleierutdanningen en helsefaglig kompetanse som er helt unikt. FOs profesjoner innehar et helhetssyn og en koordineringskompetanse som er svært verdifull i alt arbeid med rehabilitering.

FO mener det er viktig at mennesker som begår kriminalitet blir møtt med en straffereaksjoner som inneholder både straff, rehabilitering og hjelp.

Forebygging

Primærforebygging

FO jobber ut ifra at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende prinsipp for det kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge.

Risikofaktorer som utrygge oppvekstsvilkår med omsorgssvikt, rusmiddelproblematikk, utenforskap i skole og arbeidsliv, psykiske lidelser, fattigdomsproblematikk er dokumentert som felles kjennetegn hos mennesker som begår kriminelle handlinger. Med bakgrunn i den kunnskapen mener FO at det viktigste tiltaket i kriminalpolitikken er å forebygge. Det er derfor av avgjørende betydning at vi har forebyggende velferdstiltak som gode universale velferdsordninger, gode barnehager og skoler. FO er opptatt av at kvaliteten på disse tjenestene er god. Tjenestene må være i stand til å identifisere, fange opp og sette inn tiltak som hindrer at barn og unge begår kriminalitet. Dette forutsetter god kompetanse og kunnskap på mange områder. FO mener våre profesjoners kompetanse er særlig verdifull i dette arbeidet. Vi vil jobbe for at det ansettes personer med sosialfaglig og sosialpedagogisk kompetanse i barnehage, skole og kommunale barne- og ungdomstiltak.

Sekundær forebygging

FO mener at et godt samarbeid mellom stat og kommune om kriminalitetsforebyggende tiltak, er helt sentralt. Spesifikke kriminalitets forebyggende tiltak som SLT (samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet) arbeid og godt samarbeid med politiet er viktig, samt miljøarbeid og oppsøkende arbeid på arenaer hvor barn og unge befinner seg, både i skoletida og i fritida. Slik er det mulig å fange opp unge i risikosituasjoner og iverksette tiltak. FO mener at barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er spesielt godt kvalifisert for dette og vil jobbe for å synliggjøre sosialfaglig og sosialpedaogisk kompetanse på disse områdene.

FO skal jobbe for at våre medlemmer innehar kompetanse om nye former for kriminalitet. Eksempler på det kan være kriminalitet knyttet til nettbruk og sosiale medier og kriminalitet knyttet til politisk og religiøs ideologi.

FO er særlig opptatt av forebyggende arbeid blant barn og unge. Samtidig vil vi jobbe for at gode, forebyggende tiltak også i større grad må gjelde for unge voksne, det vil si de mellom 18 og 25 år.

Tertiær forebygging

FO er opptatt av at innholdet i soning både fengsel og friomsorg bidrar til rehabilitering og forebygger ny kriminalitet. FO skal derfor jobbe for å bedre innholdet i soningen. Det innebærer god kvalitet på behandlingen kriminalomsorgen tilbyr. FO er skeptisk til en del manualbaserte program og opplæringen kriminalomsorgen mener trengs for å drive med endringsarbeid. Programmene fokuserer i for liten grad på relasjonsarbeid og den kompetansen og kunnskapen som trengs for å drive med godt endringsarbeid.  FO synes det er bra at det etableres rusmestringsenheter, men mener at forutsetninger for å etablere disse må være at ansatte har utdanning tilsvarende det som kreves i øvrig behandlingsapparat.  Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har gjennom sin utdanning denne kunnskapen. FO mener at det må det må være sosialfaglig kompetansekrav til tilbakeføringskoordinatorer, barneansvarlige og sosialkonsulenter i fengsel og friomsorg. FO er opptatt av å ha et særlig fokus på barna til de som soner. Dette gjelder både barn av de som sitter i fengsel og til de som gjennomfører hjemmesoning. Vi vil derfor jobbe for at det ansettes sosialfaglig utdannet barneansvarlige i alle enheter.

Alternative straffereaksjoner

FO mener det er viktig å jobbe for at mennesker og særlig ungdom ikke kommer i kontakt med straffeapparatet, det må derfor jobbes for etablering av alternative reaksjoner på kriminalitet begått av barn og unge. Alternative reaksjoner kan være etablering av oppfølgingsteam i regi eller samarbeid med politi, tiltak i barnevernet, konfliktrådsbehandling og påtaleunnlatelser med eller uten vilkår. FO skal jobbe for at ansatte i slike stillinger skal ha sosialfaglig utdanning og at ungdom blir møtt med hjelp framfor straff. Dette forutsetter et nært samarbeid med instanser som barnevern, skole, foreldre, helsevesen og politi hvor bla regler om taushetsplikt ikke må være et hinder for dette. FO vil også jobbe for å øke bruken av alternative straffereaksjoner for eldre som begår kriminalitet.

FO registrerer at det i arbeid med mennesker som begår kriminalitet bruker konfliktrådsmekling og at flere ledd i strafferettskjeden tar i bruk denne metodikken. FO mener dette er en viktig metode i kriminalitets forebyggende arbeid. FO mener imidlertid at dette er en metode blant flere metoder som må brukes i dette arbeidet - metoder i endringsarbeid som FOs profesjoner tilegner seg gjennom sine utdanninger.

Friomsorgen

FO mener bruk av fengsel i mange sammenhenger virker lite rehabiliterende og påfører den innsatte mer negative konsekvenser enn tilsiktet.  FO vil derfor jobbe for å redusere bruk av fengsler og for økt bruk av samfunnsstraff, ungdomsstraff, program mot ruspåvirket kjøring, narkotikaledet domstolsprogram (ND), hjemmesoning med og uten elektronisk kontroll (EK)og soning i behandlingsinstitusjon (Strflovens §12). Forutsetning for at disse reaksjonene skal gi best mulig resultater, er at det er god kompetanse og kunnskap hos de som gjennomfører straff og at friomsorgen blir tilført nok midler til å drive med straffegjennomføring. FO mener at disse frihetsrelaterte straffereaksjonene skal gjennomføres av FOs profesjoner ved friomsorgen.

FO vil jobbe for at barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere skal være ledende profesjoner i friomsorgskontor i Norge. Disse profesjonene innehar nødvendig kompetanse, både felles og spesifikk profesjonskompetanse.

Innholdet i fengselssoningen

FO mener bruk av fengsel er påføring av et onde, samtidig erkjenner FO at fengsel i noen tilfeller må brukes. FO vil jobbe for at innholdet i soningen blir best mulig, både for å redusere direkte skadevirkninger fengselssoning har for den enkelte innsatte og dens pårørende, og for å redusere tilbakefall. FO mener kriminalomsorgen er avhengig av at det er ansatte med sosialfaglig kompetanse i fengsel for å oppfylle dette målet. FOs profesjoner har svært viktig kompetanse som skiller seg fra kompetansen til helsearbeider og fengselsbetjenter. FO mener det er riktig å fortsatt beholde sosialfaglig/vernepleierfaglig utdannende sosialkonsulenter, tilbakeføringskoordinatorer, barneansvarlige, miljøterapeuter og ruskonsulenter. Videre skal FO jobbe for at NAV knyttes tett opp mot innsatte i fengsler slik at innholdet i soningen blir best mulig.

FO skal være aktive på å påvirke innholdet i soningen og påpeke viktigheten av det øvrige faglige innholdet i fengsler slik som helsetjenestetilbud, skole- og aktivitetstilbud. FO skal engasjere seg i alle innsattes soningsforhold, det være seg utenlandske innsatte, kvinner, varetektsinnsatte som forvaringsdømte. FO er særskilt opptatt av at barn ikke skal sone i fengsler og er aktiv pådriver for å finne alternative måter å ivareta barn og unge på. I de ytterst får tilfellene hvor barn må sone i fengsel, mener FO det er avgjørende at dette skjer i enheter som er tilpasset denne gruppa, dvs bygningsmessig fysisk tilrettelagt, gode aktivitets tilbud og nok ansatte med sosialfaglig og sosialpedagogisk kompetanse.

Prøveløslatelse

FO mener det er viktig med progresjonssoning og ser muligheter som ligger i bruk av vilkår ved prøveløslatelse. Dette er en form for ettervern som det er viktig å gi et godt innhold. FO er særlig opptatt av forholdene til prøveløslatte fra forvaring. Dette er ei gruppe innsatte som trenger særlig kompetanse og riktig oppfølging. FO mener at sosial og vernepleierfaglig kompetanse er svært relevant i oppfølgingen og at det er en naturlig oppgave for kriminalomsorgens friomsorg.

FO mener at velferdstiltak i hovedsak skal drives av det offentlige; også for gjennomføring av straffereaksjoner. Det innebærer at straffegjennomføringen skal gjennomføres i enten fengsel eller friomsorg. Det være seg både kontroll av EK sonere og prøveløslatte fra fengsel/forvaring. Det utelukker ikke at en kan bruke frivillig eller private aktører i arbeid med å gi innhold i soningen, Ingen private aktører skal kunne tjene penger på straffegjennomføring.

Levekår for innsatte

Innsatte har dårligere levekår enn befolkningen ellers. Ved starten av soningen er en tredjedel bostedsløse, mens tallet øker til to tredjedeler etter endt opphold i fengsel.  Vi er kjent med at en tredjedel av de innsatte mister boligen sin under soningsoppholdet.

Arbeidet med tilbakeføring av innsatte i fengsel handler i stor grad om å tilby hjelp til å skaffe bolig, arbeid, helse- og omsorgstjenester, økonomirådgivning og andre tjenester som de trenger for å leve et fullverdig liv. Kriminalomsorgen plikter å legge til rette for at offentlige etater får utøvd sine tjenester overfor domfelte og innsatte.

Etter endt soning i fengsel kan en trygg bosituasjon gi den forutsigbarheten og tryggheten som trengs for å unngå tilbakefall til kriminalitet og eventuelt rusproblemer. Kriminalomsorgen er pålagt å ta kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner eller andre som gir hjelp til å skaffe bolig, arbeid og opplæring. Samarbeidsavtaler mellom kommuner og kriminalomsorgen er et virkemiddel som må bli brukt for å sikre at riktig hjelp kommer til riktig tid. Det trengs mer kunnskap om hva som må til for å sikre vellykkede overganger fra institusjon og fengsel til egen bolig. Denne kunnskapen skal hjelpe statlige og kommunale instanser til å evaluere arbeidet, utvikle gode samarbeidsarenaer og sette i gang nye tiltak.

Ofre for kriminalitet:

FO vil jobbe for å ivareta mennesker som blir utsatt for kriminalitet. Vi vil derfor jobbe for at det etableres støttesentre for ofre for ulike typer kriminalitet. FO vil også jobbe for ivaretagelse av pårørende til de som begår kriminalitet. FO mener at dette blant annet bør gjøres gjennom etablering av samarbeid med organisasjoner som spesifikt jobber med dette.