Skolepolitisk plattform

Et inkluderende samfunn skapes gjennom barn og unge
FO ønsker et samfunn som baseres på likeverd og trygghet. Vi vil ha et inkluderende samfunn med trygge rammer og rom for alle. Dette sikres best gjennom kollektive løsninger. Velferdsstaten må bygge på at velferdstjenestene er et offentlig ansvar, gjennom skattefinansiering og universelle ordninger.

Et samfunns oppdragelse av sine barn vil prege morgendagens samfunn. Familien er sammen med barnehage, skole og sfo av de viktigste sosialiseringsarenaene for barn og unge. Her skjer felles verdiskapning for et godt samfunn. Derfor må barn og unges oppvekst alltid ha fokus og prioritet.

Trekk ved samfunnsutviklingen, som globalisering, raske samfunnsendringer, økt fokus på miljø og utvikling av ny kunnskap og teknologi, gjør at våre barn trenger andre kunnskaper og ferdigheter for å være deltagere i samfunnet enn det en trengte tidligere. Utdanningssystemet må være preget av vilje og evne til å ta inn over seg og formidle ny kunnskap, samt legge til rette for at barn og unge utvikler ferdigheter som er tilpasset samfunnet de er en del av.

Arbeidet med å skape et inkluderende og solidarisk samfunn innebærer kamp mot fattigdom og diskriminering, og kamp for demokrati og menneskerettigheter. Et inkluderende samfunn skapes gjennom at barn og unge deltar i et utdanningsløp som praktiserer verdier som reflekterer solidaritet, inkludering og verdsetting av den enkelte. Utdanningssystemet må formidle og praktisere likeverd, og gi barn og unge like muligheter for å ha et godt liv.

Samfunnsutviklingen og utviklingen av utdanningssystemet står i et gjensidig forhold til hverandre. FO sin utdanningspolitiske visjon/ hovedmålsetting er todelt:
                   * Utdanningssystemet i Norge sikrer alle barn og unge grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Utvikling og integrering av både teoretisk kunnskap og sosial kompetanse er sentrale faktorer. 
                  * Utdanningssystemet utjevner sosiale forskjeller.

Utdanningssystemet i Norge, som i denne plattformen inkluderer barnehage, barne- og ungdomsskole, videregående skole og skolefritidsordning, har langt igjen for å nå disse målene. FO skal være en aktiv pådriver i arbeidet mot et bedre utdanningssystem. For FO er det noen sentrale faktorer som bidrar til dette:

Utdanningssystemet skal være gratis og et offentlig ansvar
Barnehage, skole og SFO skal fullt ut være offentlig finansiert. Dette inkluderer også reiser, leirskoler, læremidler og måltid. Markedsliberalistisk ideologi skal ikke være en del av utviklingen av utdanningssystemet. Målet er at utdanningsinstitusjoner skal eies og drives av det offentlige.

Utdanningssystemet skal være rettighetsfestet
Retten til skolegang og barnehageplass skal være lovfestet. Lovfestingen skal gi en reell mulighet for at alle som ønsker barnehageplass skal få dette. Det er viktig at barn får arenaer der de møter andre barn i samspill, lek og læring. For å sikre dette for alle, må det tilbys andre ordninger, som for eksempel åpne barnehager, for dem som velger å ikke bruke barnehage.

Utdanningssystemet skal være religions- og livssynsnøytralt
Utdanningssystemet skal baseres på menneskerettighetene og demokratiske prinsipper. Både formål og kunnskapsformidling skal være religions- og livssynsnøytral.

Utdanningssystemet skal baseres på en kollektiv og inkluderende tilnærming til tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er sentralt i utdanningssystemet. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til det enkelte barn. Dette må hovedsakelig skje innenfor rammene av fellesskapet i barnehagen og skolen. Det er viktig at felleskolen og barnehagen er i stand til å møte variasjonen som finnes mellom de enkelte barna. Kollektive løsninger, med fokus på inkludering, felleskap og læringsmiljøets betydning legger grunnlaget for reell tilpasset opplæring. Særtiltak, som for eksempel spesialskoler, skal kun nyttes når bostedsskolen svikter. Først og fremst må det sikres at bostedsskolen og nærbarnehagen får tilstrekkelig faglig støtte og veiledning. Statlige og kommunale støttesystemer må være godt utbygget. 

Utdanningssystemet skal fremme likestilling mellom kjønnene
Barnehage, skole og SFO må bidra til at barn får et bevisst forhold til kjønnsroller. Dette både gjennom formidling av teoretisk kunnskap og holdningsskapende arbeid. Likestillingsarbeidet på disse arenaene er viktig for likestilling mellom kvinner og menn.

Utdanningssystemet skal fremme flerkulturell forståelse og samhandling
Barnehage, skole og SFO skal være arenaer der forståelse og samhandling mellom barn med ulik kulturell bakgrunn framheves. Morsmålsundervisning skal være en rettighet, samtidig som det er avgjørende at barn kan norsk både muntlig og skriftlig. Det må tilrettelegges for rekruttering av ungdom med minoritetsbakgrunn til høyere utdanning.

Barnehagen og skolen skal ha en sentral plass i nærmiljøet
Barnehagen og skolen skal være en sentral aktør i deres nærmiljø. Opplæring og aktivitet må aktivt knyttes til miljøet rundt. Samtidig bør barnehagene og skolene kunne nyttes av andre, til ulike deler av døgnet.

Utdanningssystemet skal ha tydelige rammer med høy grad av voksentetthet
For å oppnå trygghet og høy kvalitet i skolen er det viktig med stor grad av voksentetthet. Bemanningsnormer som sikrer dette må innføres. Gode relasjoner mellom voksne og barn, samtidig som den voksne er tydelig og har kontroll, er viktige læringsbetingelser. Den voksne skal se den enkelte elev og møte barna med engasjement og positive forventninger.

Utdanningssystemet skal være tverrfaglig
For å imøtekomme endrede behov er det viktig med tverrfaglig kompetanse i utdanningssystemet. Helse- og sosialfaglig kompetanse på minst bachelornivå er et viktig supplement til den pedagogiske kompetansen. Tverrfaglig kompetanse vil bidra til å oppnå ønsket om reell tilpasset opplæring, tilrettelegge for bedre utbytte av undervisningen og til sosial utjevning.

Utdanningssystemet skal inngå i tverretatlige felleskap
Det er viktig at barnehage og skole har tette forbindelser med andre tjenesteområder. Dette kan eksempelvis være barnevern, helsetjenester og/ eller politi. Barnehage og skole må søke kontakt og oppmuntre til samarbeid. Dette både som løsningsorientert innfallsvinkel og med forebyggende perspektiver.

Tidlig innsats er sentralt for utdanningssystemets prioriteringer
Utdanningssystemet skal fremme tidlig innsats. Det er viktig at det brukes ressurser på tidlig innsats, både for å forebygge problemer og for å endre oppstått problemutvikling. Med tidlig innsats menes både innsats rettet mot de yngste og innsats tidlig i utviklingen av problemer uansett alder.

Medvirkning fra foreldre og barn utvikler utdanningssystemet
Utdanningssystemet skal aktivt søke medvirkning fra foreldre og barn. Dette gjelder både i beslutningsprosesser og i møte med den enkelte.

Læring i sosial kompetanse og teoretisk kunnskap må være integrerte deler av utdanningssystemet
Utdanningssystemet skal ha et likeverdig fokus på utvikling og integrering av teoretisk og sosial kompetanse. Det er viktig at disse to delene integreres i opplæringen. Skolen skal sikre alle barn og unge basiskunnskaper både når det gjelder skolefaglig kunnskap og sosial kompetanse. Begge disse faktorene har en gjensidig påvirkning på hverandre, og er avgjørende for å sikre barn og unge en god oppvekst.

Utdanningssystemet skal åpne for praksisorientert læring
Utdanningssystemet har utviklet til å bli mer og mer teoretisk fundert. FO vil arbeide for at utdanningssystemet også tilbyr praksisbasert læring der den teoretiske tilnærmingen ikke er hensiktsmessig.

Utdanningssystemet skal ha gode evalueringsrutiner
Kvaliteten på utdanningssystemet kan ikke vurderes ut i fra intensjonene som ligger bak, men må alltid vurderes ut fra hva barn og unge faktisk tilegner seg. Dette gjelder både faglig, personlig og sosial utvikling. Gode evalueringsformer både for evaluering av barnehagen/ skolen som helhet og for individuell tilbakemelding må utvikles. Nasjonale prøver kan være en form for måling av skolens kvalitet som kan gi et grunnlag for vurdering av nivået. Disse må da ikke offentliggjøres, men må kunne brukes som et redskap i utviklingen av skolen. Individuelle tilbakemeldinger skal ikke bare gi en pekepinn på nivået, men også veilede barna til videre utvikling. Det er også viktig med ett tett samarbeid mellom utdanningssystemet og foreldre, både i forhold til det enkelte barn og utdanningssystemet som helhet. Brukerundersøkelser kan være et redskap i forhold til dette. Forutsetningen er at dette samarbeidet tilpasses det enkelte alderstrinn.

Utdanningssystemet skal legge til rette for lek og fysisk utfoldelse
Utdanningssystemet må sikre mulighet for lek og fysisk aktivitet gjennom hele utdanningsløpet. Dette er et gode i seg selv, og en viktig forutsetning for god læring.

Utdanningssystemet må sees på som en helhet
Det er sentralt at de enkelte delene, som barnehage, grunnskole, videregående skole og SFO, har tett kontakt og representerer en sammenheng. For barn, unge og foreldre er det særlig viktig å sikre gode overganger mellom enhetene. Heldagsskole kan være en måte å sikre denne helheten på.

Veiledning, refleksjon og fagutvikling må være en naturlig del av utdanningssystemet
For å sikre et kvalitativt godt utdanningssystem i et komplekst samfunn i stadig endring er kompetanseutvikling sentralt. Tid til å få veiledning, mulighet for etisk og faglig refleksjon, samt mulighet for individuell og kollektiv fagutvikling, er sentralt for at de voksne i utdanningssystemet skal kunne gi barna det de har behov for.

Her er det nevnt en rekke faktorer som etter FOs mening bidrar til en utvikling av et bedre utdanningssystem. Det er særdeles viktig at utdanningssystemet legger et grunnlag for at alle barn skal kunne videreutvikle seg både skolefaglig og sosialt gjennom hele livet. Barn skal lære å lære slik at de står rustet til å møte utfordringene de møter i dagens samfunn.