I slutten av mai startet forhandlinger om ny særaldersgrenseordning opp på nytt etter at forhandlingene brøt sammen tilbake i 2020. Forhandlingene er en av sluttføringen av avtalen om en ny offentlig tjenestepensjon som Fagbevegelsen og regjeringen ble enige om i 2018. 

Når vi gikk fra forhandlingsbordet i mars 2018 var det under forståelsen av at regjeringen hadde forpliktet seg til å få på plass en god særaldersgrenseordning og at vi hadde tilstrekkelige garantier for deres vilje til å finne løsninger. Fem år senere og på andre forhandlingsforsøk fremstår det som viljen til å finne løsninger fortsatt er lav. 

Dagens ordning råtner på rot. Det haster å nødvendig å finne en løsning. 

Velferdsstaten skal sikre trygghet for oss alle. Men dette innebærer en rekke arbeidsoppgaver som er ekstra belastende enten fysisk eller psykisk. Arbeidsoppgavene og belastningen er mange og varierte. Blant FOs medlemmer gjelder særaldersgrensen i dag for en rekke vernepleiere og miljøterapeuter. Dette er helse- og sosialarbeidere som i sin arbeidshverdag opplever høy grad av vold og trusler om vold, emosjonelt press og fysisk krevende arbeidsoppgaver. Særaldersgrensene er en ordning for de som har gitt mer av sin helse i samfunnets tjeneste enn hva som er rimelig å forvente. Særaldersgrensen skal sikre disse muligheten til en god og verdig pensjon.

Den fysiske og psykiske belastningen er stor, og våre medlemmer er blant de som opplever høyest emosjonelt press og hyppigst blir utsatt for vold eller trusler om vold. Mange ser belastningen som for stor, og er usikker på hvor lenge de kan orke å stå i jobben. 

Når man er usikker på hvor lenge man orker å stå i jobben vil usikkerhet rundt egen pensjon og om helsen tåler å stå løpet ut kan det være den utløsende årsaken til at man tidligst mulig begynner å se etter andre muligheter. På denne måten mister vi sårt tiltrengt kompetanse og ressurser i det terapeutiske arbeidet hvor behovet er størst.

I 2018-avtalen anerkjente regjeringen at det finnes samfunnsmessige behov for særaldersgrensen. Å tilpasse særaldersgrenseordningen til pensjonsreformen er ikke en enkel sak og FO er forberedt til å se på ulike løsninger for å sikre økonomisk bærekraft for ordningen. Samtidig kan FO ikke akseptere et pensjonsnivå som ikke gir en verdig alderdom verken ved avgang eller når en blir alderspensjonist. 

For oss fremstår det som at regjeringen og departementet ikke er innforstått med at de ikke kan regne seg frem til en løsning, men at det trengs politisk vilje og handlekraft. 
Regjeringen må følge opp sine forpliktelser. En AP-ledet regjering må følge spillereglene for det organiserte arbeidslivet, og ikke bryte inngåtte avtaler. Hvis regjeringen ikke evner å finne et politisk handlingsrom til å finne en løsning på dette må de være forberedt på å ta de politiske konsekvensene av det.