Uttalelse vedtatt av FOs landsstyre 20. og 21. juni 2023

FO har store forventninger til den varslede profesjonsmeldinga – ikke minst ønsker vi oss større oppmerksomhet og engasjement rundt sosialfagutdanningene og de spesifikke kompetansebidragene fra barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene. 

Utdanningene FO representerer, omtales ofte som en del av helse- og sosialfagutdanningene. I den beskrivelsen får helsefagene som sykepleie, medisin og psykologi stor plass, mens oppmerksomhet og kunnskap om sosialfagutdanningene framstår som liten. Det gjenspeiles også i tjenestene og forståelsen av brukernes behov. Utfordringene den enkelte står overfor blir individualisert og forstått som et helseproblem som må løses av ansatte med helsefaglig kompetanse. Dette er for snevert og den sosiale dimensjonen rundt den enkelte får for lite oppmerksomhet. 

Gode profesjonsutdanninger en forutsetning for gode profesjonsutøvere.

Mennesker som trenger hjelp fra velferdsstaten, skal møte kompetente profesjonsutøvere som sikrer og ivaretar deres rettigheter og individuelle behov. Kompetente profesjonsutøvere er en betingelse for velferdstjenestene og skaper trygghet hos de som mottar tjenester, arbeidsgivere, andre yrkesgrupper og i samfunnet ellers. 

Utdanningene har et stort ansvar i å sørge for at profesjonsutøverne kan faget sitt. Det fordrer høy kvalitet på alle utdanningene i hele landet som oppfyller kompetansekravene i de nasjonale retningslinjene for utdanningene. Utdanningstilbudene må være i tråd med arbeidslivets behov og være relevante og oppdaterte når det gjelder å løse helse- og sosiale utfordringer på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå

FOs medlemmer er sosialarbeidere som har kompetanse på å forstå mennesker i lys av samfunnet og miljøet de lever i - den kjernekompetansen er for lite synlig. FO har derfor forventninger til at profesjonsmeldinga vil beskrive profesjonene sin særegenhet og kompetanse. Det vil bidra til økt forståelse av de ulike profesjoners kompetanse, hvordan de kan utfylle hverandre og i noen sammenhenger også erstatte hverandre. 
For eksempel så beskriver helsepersonellkommisjonen at det i framtida vil mangle helsepersonell. Mange av de oppgavene de beskriver kan imidlertid utføres av andre profesjonsgrupper som for eksempel barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

Profesjonsfag kontra disiplinfag.

FO er opptatt av at profesjonsmeldinga må beskrive tydelig hva en profesjon er til motsetning fra disiplinfag. Det er viktig å få fram at profesjonsutdanninger inneholder veiledet praksis og utvikles i samarbeid med - og tilpasses behovene i helse-, sosial- og velferdstjenestene.  Utdanningene er avhengig av at det finnes nok praksisplasser med høy kvalitet og vi forventer at meldinga tar tak i utfordringer knytta til praksisdelen av utdanningene. 

Mange av de som underviser på disse utdanningene har også selv bakgrunn fra profesjonen de underviser i, det er en styrke.  Betydningen av undervisningspersonale med aktuell profesjonsbakgrunn må derfor synliggjøres og ivaretas ved ansettelser i undervisnings- og forskerstillinger.

En person med profesjonsutdanning har en sammensetning av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nøye gjennomtenkt og faglig forankret. I tillegg er vedkommende funnet skikket til yrket gjennom en løpende skikkethetsvurdering. Vi ser alt for ofte i stillingsutlysninger til fagstillinger innenfor de sosialfaglige arbeidsfeltene at man etterspør søkere med helse- og sosialfaglig utdanning eller “andre med tilsvarende utdanning på bachelornivå”. På den måten åpner man opp for også søkere med rene akademiske fag til stillinger som i utgangspunktet bør være forbeholdt søkere med en profesjonsutdanning. Vi opplever at arbeidsgivere i noen sammenhenger ikke er godt nok kjent med ulike profesjoners kompetanse og derfor heller ikke er tydelig på hvilken kompetanse de etterspør.